Petter Dass, hans dyre navn og ære

Petter Dass, 1647-1707

Petter Dass er Norges mest kjente salmedikter, og han brukte salmene til å forklare den lutherske kristendommen for det norske folk. Dette gjorde at de som var fattige, og ikke hadde råd til bøker, hadde tilgang på kunnskapen om den lutherske kristendommen som Petter forkynte gjennom salmene han skrev. Dass var veldig nøye på å få fram at troen alltid gikk foran fornuften, Gud var størst og en skulle følge kristendommen.

”Herre gud! ditt dyre navn og ære” er en salme på 16 værs skrevet av Petter Dass. Teksten er fra "Katechismus-Sange" og ble skrevet i 1698. Verket er en omskriving av hele Martin Luthers lille katekismus (lærebok i kristendom) på vers. De tre første versene i denne salmen er mye brukt som salmesang under gudstjenester i kirken. Og de to første versene er en slags forklaring på bønnen ”Fadervår”. Salmen er fra barokk tida, hvor kunst i både form av bilder og musikk var satt i sentrum.

Dorethe Engelbretsdotter, norges fremste barokkdikter

Dorothe Engelbretsdotter (1643-1716)


Dorothe Engelbretsdotter ble født 16. januar 1634 i Bergen. Hun var en av Norges fremste diktere i barokk tiden. Hun skrev for det meste salmer, leilighetsdikt og rimbrev.

Dorothe fikk hele ni barn med mannen sin Ambrosius, og syv av dem døde innen 1678. En tror dette gjorde at hun gav ut sitt første samling av åndelige sanger, Siælens Sang-Offer. Det regnes nå som hennes hovedverk, og den ble trykket opp i 24 opplag. Skrivingen hennes var tydelig preget av ulykker og mye elendighet.

Barokkens sentrale særtrekk var formrikdom, dramatisk bevegelse og sterkt følelsesmessig engasjement. Følelsesmessig spiller barokkstilen på et vidt register, fra religiøs ekstase og innlevelse til frodig livsglede og streben etter makt og ære. Alt var "stort" og gjort ekstra dramatisk, alt fra både diktning, til musikkverk og møbler. I barokken var det stor forskjell på fattig og rik. Det var kun de rike som fikk høre mesterverkene til de aller mest kjente komponistene.

Det som viser til at Dorothe er en typisk barokk dikter:

"Sjangre: Særlig preken- og oppbyggelseslitteratur, og da spesielt salmediktningLeilighetsdiktning samt historiske og topografiske skrifter
Dyp religiøsitet: Hyller Gud og hans stedfortreder (kongen)
Kunstferdig, snirklet
Motsetninger og kontraster
Overdrivelser
Mange adjektiver
Utrop og befalinger
Sterke følelser og lidenskaper
Stor dramatikk
Voldsom og svulstig."

http://skolenettet.no/templates/QA.aspx?id=31643&epslanguage=NO

Bildet "Ambassadørene"

"Ambassadørene" er et velkjent maleri fra 1533, malt av den tyske maleren Hans Holbein (1497-1543).

Her kommer en kort tekst om betydningene av symbolene i bildet:

- Det persiske teppet kan tyde på mye reiser, og nye eksotiske opplevelser.
- Himmelglobusen kan knyttes til Kopernikus’ heliosentriske system fra 1543, der solen er midtpunkt og planetene går i baner rundt solen.
- Globusen på nederste hylle kan knyttes til de mange store, kjente reisene på 1400- 1500 tallet, som har vært av betydning for den dag i dag.
- Nede til venstre på bilde er det en utydelig hodeskalle, som er ett tegn på den økte bevisstheten om døden.
- Passer, kvadrant og lignende viser til at naturvitenskapen stadig var i utvikling på denne tiden.
- Bøkene på nederste hylle: Her ligger det en salmebok og en aritmetikkbok. disse viser til trykkerkunsten som ble oppfunnet av Johan Gutenberg på denne tida, og salmeboka viser til hvor viktig litteraturen var på denne tiden.
- Musikkinstrumentene på nederste hylle er knyttet til at musikk også var en viktig del av renessansen.

Det antas at de to personene på bildet er Jean de Dinteville (1504-1555), den franske ambassadøren til England i 1533, og, på høyre side, François de Dinteville (1498-1554), biskop av Auxerre og fransk ambassadør til Roma fra 1531 til 1533.

KUNSTEN Å SAMTALE – MICHEL DE MONTAIGNE

Montaigne var født i Pèrigord i 1533, i nærheita av Bordeaux. For å få kunnskap meinte far hans at ein måtte kunne latin, og han meinte at den beste måten å lære på var ikkje å pugge og lese, men samtalar med privatlærare. Montaigne var blant dei fyrste i litteraturhistoria som skreiv i eg-form med eit moderne og friskt språk. Montaigne var ikkje særleg opptatt av retorikk og logikk, men kort og konsis daglegtale.

Teksten er eit essay, og essayet var oppfunnet i renessansen, og forfattaren Michel de Montaigne blei rekna som oppfinnar av denne sjangeren. Teksten har ikkje religiøst innhald, teksten handlar om mennesket, den er skreve i eg-person og han skriv om eigne tankar og meiningar. I renessansen var fornufta og vitskapen det viktige, og Montaigne legg vekt på at samtale er viktig, og han meinte også at ein lærer best gjennom å samtale med andre. Døme: ”Studie av bøker er et langsommelig og passivt arbeid, som ikkje gjør oss varme, men samtalen er både lærerik og gir øvelse.” (Grip teksten, lærebok s. 295)

Til å vere ein så gammal tekst, synast eg den var skreve på ein fengjande måte, og den var interessant å lese. Eg meinar og at en lærar best ved å samtale, for er det noko vi er flinke til den dag i dag, er det å skravle. Det er ein god måte å både formidle, dele og plukke opp nyttig informasjon. Eg trur og at en blir klokare av å samtale enn å pugge, fordi en kan dele erfaringar, og kan lettare forstå, og det set tankane i sving.

Full fres på bloggen!

Jeg sitter her med mitt første oppdrag, og grubler over hva vi kan få ut av med denne bloggen vi har laga. Det er mye rart en kan få ut av den, det er jeg sikker på! Men hvordan man skal få brukt den til det fulle, kommer nok etter hvert. Det kan jo bli ganske spennende å gjøre noe litt nytt, og dette kan nok få frem de villeste ideer og tanker hos mange. Vi kan sikkert både lese og lære mye nyttig av hverandre på en god måte, samtidig som det garantert vil fromme mye latter og endeløs moro. Kreativiteten vil nok blomstre, i heftige sammensetninger i både bilde, lyd og tekst. Vi har nok mye å hente ut av oppgavene vi får med blogginga, og mange kommer nok til å få både medsmak og teken etter hvert!